Min erfaring – etter 14 år i rusfeltet og nesten like mange år i rusen selv – er at langt flere kjenner seg igjen enn de vil innrømme. Men i rusdebatten forsvinner disse erfaringene – som om de ikke finnes. Jeg skriver det fordi Høiby-saken har åpnet et vindu inn i en virkelighet mange aner, men ingen vil se rett på. Likevel velger de å ramme debatten inn som et spørsmål om personlig frihet – som om rusen bare angår den som ruser seg. Så spørsmålet gjenstår: Hvem blir vi i rusen – og er svaret virkelig å gjøre den enda mer tilgjengelig?

Source: Aftenposten April 04, 2026 16:21 UTC